Få velvære og livskvalitet inn i byens bunnlinje

De norske arkitektorganisasjonene understreker i et debattinnlegg (15. oktober, Stavanger Aftenblad) viktigheten av at vi som arkitekter og planleggere tar opp folkehelseutfordringer. Men de etterlyser også ressurser og kompetanse i kommunene der det skal praktiseres arkitekturpolitikk. 

Vi i Juul Frost Arkitekter har utviklet et strategisk, tverrfaglig og helhetlig verktøy som skal påvirke måten vi planlegger for blant annet å møte urbane helseutfordringer som ensomhet og fysisk inaktivitet. Verktøyet er rettet mot arkitekter, utbyggere og kommuner, og ivaretar behov i forhold til sosial, fysisk og psykisk velvære på tvers av alle faser og skalaer fra by til byrom og utvikling. 

Tilnærmingen er utviklet i et to-årig utviklingsprosjekt støttet av fondet Realdania med involvering av tverrfaglige eksperter. Dette har resultert i publikasjonen «Fremtidens byhelsekultur», som omfatter både kunnskapsinnsamling, ekspertintervjuer, caser, byromsteori og verktøyer. 

Våre bud for hvordan vi kan få kunnskap til å fungere i kommunene lyder: 

Prioriter den sosiale arkitekturen til stedet: 

Ensomhet og sosial isolasjon utfordrer vårt velvære, og sosial segregering tærer på toleransen vår for dem som ikke er som oss selv. Det er behov for at vi prioriterer arbeid med sosialt liv – også etter at det fysiske prosjektet er ferdig. Vi må kontinuerlig berike rammene for fellesskapet: Bruk for eksempel sosiale verter og byromsverter for å bygge broer mellom mennesker – med andre ord gjøre det enkelt å delta i fellesskap. 

Vi må involvere forskning: 

Et annet viktig poeng er at vi må involvere forskerne fra starten, og at det er følgeforskning på hva som er iverksatt. Når forskerne er med fra starten av prosjektet, kan de bidra til utvikling av prosjektet, prosess og evaluering av effekter. De kan støtte prosjektene med kunnskap om hva som fungerer. Slik kan vi skape ny kunnskap om sammenhengen mellom planlegging, det fysiske miljøet og sosialt, psykisk samt fysisk velvære. 

Still eksplisitte krav: 

Helsefremmende planlegging krever et fast søkelys på betydningen av både konkret og langsiktig innsats. Dette gjør det nødvendig at trivsel tenkes helhetlig fra starten av. Konkret handler det om å sikre alle tilgang til muligheter, valg og tilbud som fremmer trivsel og livskvalitet. Det er behov for eksplisitte mål og krav i plandokumenter både nasjonalt og lokalt. Det skaper en større bevissthet hos alle om det fysiske miljøet som rammen for ny atferd og livsstil. Og det gir planleggerne nødvendig handlingsmandat som grunnlag for en ny planpraksis. 

En ny bunnlinje er nødvendig: 

Mange kommuner har allerede helsepolitikk, og mange har også retningslinjer for både bærekraft og arkitektur. Men den politiske agendaen må integrere helse, planlegging og urban atferd. Det er på tide at vi får en ekstra bunnlinje i planleggingen som ikke bare måler suksess innen bærekraft og økonomi, men også måler innbyggernes mentale, sosiale og fysiske velvære. Fremmer byutvikling fysisk aktivitet og bevegelse i hverdagen? Har vi sikret grønne pustehull og plass til mentale pauser i byens stress og mas? Er det nok plass til fellesskap, slik at ensomheten får vanskelige kår? 

Sosial, psykisk og fysisk velvære må adresseres på lik linje med bærekraft og klima – slik blir arkitektur og planlegging et verktøy for sosial- og helseutvikling. 

Helle Juul 
arkitekt MAA/MNAL, Ph.d, Founding Partner, Juul Frost Arkitekter

Mads Angelsø 
cand.mag.fil., Juul Frost Arkitekter 

Publikasjonen «Fremtidens urbane sundhedskultur» kan lastes ned på juulfrost.dk

Debatindlæg bragt på arkitektnytt.no 12. dec. 2022